
Bilde 2: De lyse flisene, er de samme flisene som vi har brukt på kjøkkengulvet.

Bilde 2: De lyse flisene, er de samme flisene som vi har brukt på kjøkkengulvet.
Eng: Hello! This week have been busy! I have done a lot at home. We wanted to have a bigger kitchen, bacause it is a bit small, and we dont have a eatingplace, just for two. Beside my kitchen I have a laundry room. This room is quit big, almost bigger than my kitchen. We desided that we could make a wall in the middle of my laundry room, and than have a eating place there. It will be a part of the kitchen. So, this week, we have built a wall, removed the old wallpaper and replaced it with some new wallpaper. It is lovely, and I am so happy for the result! I want to show you picture from this when we are finished!
I have also got a award from Lynn who has the blogg - Sea Angel. This is a lovely woman that I have known since I started blogging. She is a wonderfull person, creative and with a good heart. We have a good contact between us, and I love her blogg! I have given the award too five other lovely persons.
I wish you all a lovely week! Soon it is Easter, and that means that the spring is near! ;) Hugs from Beth
Målet mitt med badet var å få varme, lune farger, samtidig med at jeg ville ha noe som ikke alle andre hadde. Skifer stenene(bården) er opprinnelig ikke for bård, men for å legge hele flater. Derfor måtte vi fjerne en og en sten fra nettingen det lå på, det var virkelig litt av en jobb! Jeg er bare så glad for at vi er ferdige! Og det er bare så utrolig herlig med nytt bad! Forskjell fra hvordan det så ut eller? ;) Det er så morsomt at dere alle sammen har fulgt med, og på den gode responsen jeg har fått! Klemmer fra Beth
Til slutt håper jeg at solen treffer dere alle sammen i helgen, slik den har truffet meg og jeg ønsker dere alle sammen en fantastisk
Herlig helg!!! ;)
Eng; Hi everyone! Today I am showing you my finished bathroom. It was a long and hard process, but I am very glad that we now is finished, and I think the bathroom is very lovely! We have a bit work left, but this is just painting the roof, and we dont have the bathtub yet. I want to thank you all for your lovely comments on my bathroom! And I also want to wish you a lovely weekend! Hugs from Beth
Eng: Today I am showing you a little notice i found on the flea-marked. The notice is telling you how to crochet a lace. I can not use this, beacause i am terrible to crochet, but maby some of you can? I am also showing you the curtain I have made from some old decorating-sheet I have bought on the flea-marked. My mother-in-law was so kind and helping me sewing this. I thought they became very nice ;) I want also to thank you so much for your lovely comments in my last post! It was helping a lot to read all of your lovely words! I feel a lot better today! You are so kind! I wish you all a lovely week! A lot of hugs from Beth
I går skulle jeg ned til byen i ni-tiden på morgenen. Jeg hadde allerede vært i byen tidlig på morgenen, og det er ganske lang vei å kjøre, ca 20min. Men jeg hadde glemt noe jeg skulle ha til ett møte, så jeg måtte dra hjem igjen. Jeg hadde god tid, og jeg tenkte jeg skulle ta meg en kopp kaffe på jobb før jeg gikk i møte. Så kjører jeg da, hjemmefra og aner fred og ingen fare. Ca. 3 minutter hjemmefra hender det noe fryktelig. Veien er ganske glatt og sleip, full av sørpe, så jeg kjører pent. Jeg ligger i ca. 30-40 km/t. Nå skal det sies at jeg sitter her og skjelver når jeg skriver. Et stykke framfor meg er det en sving som skrår i mot venstre. Ut av denne svingen kommer det en mørk pickup i høy hastighet. Han klarer ikke svingen sin, og sklir over på min side. Hva som hender etter dette, er bilder som har printet seg fast i hodet mitt, og jeg får bildene igjen og igjen. Jeg tenker -Herregud!!! Nå dør jeg!! Hva skal jeg gjøre??? Å kræsje front i front var ikke noe valg, denne bilen hadde en fryktelig hastighet! På min høyre side er det en dyp grøft. Ved siden av denne grøfta finnes det ikke noe autovern, ingen ting, bare en togskinne to meter bort. Jeg tenker om og om igjen- Herregud nå dør jeg! Det hele gikk ganske raskt. Jeg forsøkte å svinge unna bilen, og farer ned i den dype grøfta. Huff, nå triller tårene mine her jeg sitter, det var så fryktelig grusomt! Noen trær og en jernstang stopper bilen, og bilen blir liggende på dørene på den høyre siden. Jeg får panikk, tenker bare at jeg må komme meg ut av bilen fortest mulig! Ikke vet jeg, om jeg havnet på jernbanelinja eller ikke, klarer ikke å se ut slik som bilen ligger. Over meg er døren, og jeg lurer på hvordan jeg skal klare å klatre ut. Siden døren er over meg, smeller den igjen med en gang jeg forsøker. Jeg forsøker å presse høyre foten min mot døren, og det går ikke, den er for tung! Jeg tenker at jeg bare må! Brekker jeg benet, så får det bare være, jeg lever jo iallefall!! Liggende i bilen med hodet mitt nedover, forsøker jeg igjen å presse bildøra opp, og denne gangen, får jeg også mitt venstre ben på utsiden. Jeg setter alle krefter til og klarer å klatre ut av bilen, jeg er redd den vil tippe over når som helst. Jeg krabber ut i snøen og opp på veien, og da kommer følelsene stormende. Jeg hylgriner og hele kroppen skjelver, det er så vidt jeg klarer å stå på bena. Helt tårevåt, og hylende står jeg der på veien. Bilen havnet to meter fra jernbaneskinna. 1 minutt går, og toget kommer susende forbi. -Jeg lever! er de eneste tankene som kommer i hodet mitt, jeg lever! Det kommer en liten lastebil forbi meg, han stopper ikke, men kjører bare forbi, selv om jeg står der med veivende armer og gråtende ansikt. Mobiltelefonen min føk jo veggemellom i bilen, når kræsjet hendte. Et lite stykke bak kommer det en annen bil, hun stopper og løper ut av bilen mot meg. Holder rundt den skjelvende kroppen min og stryker meg over håret. Jeg gråter og rister så fælt, hun spør om jeg har fått ringt etter noen, stadig holdene rundt meg. Tårene hennes begynner å trille. Jeg forklarer at jeg ikke vet hvor mobilen min er. Hun tar opp mobilen sin, og jeg forsøker å huske nummeret til Roy. Hun taster nummeret, men kommer ikke igjennom, det er feil. Vi forsøker på nytt og denne gangen er det rett. Hun forklarer rolig til Roy at jeg har vært i en bilulykke, men at alt går bra med meg. Hun ber han komme oppover. Denne damen eier en butikk og skulle ha åpnet den for en stund siden, hun venter også på varer. Jeg foreslår at vi ringer svigerforeldrene mine som bor kort vei unna. Dette nummeret klarte jeg ikke å huske i det hele tatt, så hun ringer samboeren min på nytt for å be han ringe dem. Hun er veldig lei for det, men hun er nødt til å dra, hun spør om det er greit? Eller om jeg har lyst til å være med henne opp til butikken og vente der. Svigerforeldrene mine bor bare ett par minutter av gårde, så jeg velger å vente. Jeg takker for hjelpen og hun drar av gårde. Gråtende står jeg igjen alene i veikanten. En bil kommer forbi. Dette er en dame i 40-årene som stopper og løper ut av bilen. Spør om jeg har fått hjelp! Jeg forklarer at det har jeg, og at mine svigerforeldre kommer snart. Hun står og holder rundt den skjelvende kroppen min og sier at hun blir der til de kommer, det var godt! Svigerforeldrene mine kommer etter få minutter. De skynder seg ut av bilen og det var godt å kjenne armene fra svigermor rundt meg for å trøste meg. Jeg klarer ikke å stoppe å gråte, det var bare så fælt! Svigermor tar meg inn i bilen for at jeg skal varme meg og forsøke å roe meg litt ned. Det hjelper. Svigerfar er også en behjelpelig mann, han ringer med en gang til Falc og finner fram penger til egenandel for henting av bilen. Kort tid etter kommer Roy, da løper jeg ut av bilen og inn i armene hans. Han var tydelig beveget og øynene hans er fylt med tårer. -Godt det gikk bra med deg jenta mi, det var det viktigste!!
Og er det noen som lurer på hvor Pickupen ble av? Så forstår dere kanskje at han stakk av!!! Tenk det!!! Det er bra det gikk som det gjorde meg meg! Jeg slo meg bare litt i albuen og kneet og ble litt skjokkskada, ellers gikk det greit. Skjelvingen gikk ikke over før 4 timer senere. Dette var virkelig en forferdelig opplevelse! Falc fortalte at om jeg hadde hatt litt høyere hastighet, ville bilen mest sannsynelig ha havnet på taket og trolig på jernbanesporet. Jeg kan ikke tro annet enn at jeg hadde utrolig flaks og englevakt...
Damen som var så behjelpelig fortjener en stor takk fra meg, selv om jeg vet man er pliktig til dette. Men som dere forstår, så er det slettes ingen selvfølge at biler stopper for det. Selv om det hadde vært en selvfølge for meg og deg. Jeg tenkte jeg skulle dra opp med en blomst til henne.
Det går mye bedre med meg nå, og siden det er ganske nytt, dukker bildene stadig vekk oppi meg. Det er også veldig vanskelig å la være å tenke på hvor fryktelig galt det kunne ha gått...